Kommunikasjon er vanskelig. Skikkelig vanskelig. Jeg har studert kommunikasjon, og føler meg ikke klokere av den grunn. Nå skal det sies at foreleseren jeg hadde i kommunikasjonsteori mente at han kunne snakke med katter, så kanskje andre kommunikasjonsstudier gir et bedre grunnlag for å forstå seg på kommunikasjon. Jeg vil uansett påstå at kommunikasjon er vanskelig.

Dessverre er også kommunikasjon viktig. Å være god på kommunikasjon er på mange måter å være god på livet. Vi blir derfor desperate etter å forstå. Å tolke. Problemet er at kommunikasjon ofte ikke er tolkbart. For ord er én ting, meningen bak er en helt annen.

Vi er smarte nok til å skjønne at når kjæresten rynker på pannen mens han sier “greit…” betyr det egentlig “ikke greit!”. Vi legger merke til viktigheten av småordene som skiller “ja, vi kan dra til Rhodos i sommer” fra “ja, jo, vi kan vel sikkert dra til Rhodos i sommer, da”. Her skjønner man at den andre bruker alle mulige måter for å signalisere “jeg mener ikke det jeg sier”. På fagskpråket kalles dette for “kroppsspråk”, men ikke bli avskrekket av fremmedord.

For som man lærer når man studerer kommunikasjon, handler kommunikasjon om en avsender, en mottaker, et budskap og femhundretusen feilkilder.

Vi mennesker er nemlig ikke rasjonelle, og det er kanskje den viktigste feilkilden. Vi kan handle fullstendig uforståelig, og hva vi tenker og hva vi sier stemmer svært ofte ikke overens. Noen ganger prøver vi å signalisere hva vi egentlig mener, noen ganger gir vi bare ikke mening.

Her er seks situasjoner hvor du oppfører deg fullstendig ulogisk:

1) Du liker den du snakker med, og nikker bekreftende til noe du overhode ikke er enig i. Før du vet ordet av det har du begynt på et femukers lavkarboprogram.

2) Du liker ikke den du snakker med, og erklærer deg uenig i ethvert tema. Før du vet ordet av det har du proklamert at alle burde spise mer kjøtt.

3) Du prøver å være morsom, men ender opp med å fornærme samtalepartnerens mor. Noen ganger forbløffes jeg over at jeg fortsatt har venner.

4) Du har nettopp hørt et ord, og bruker det uten å tenke fordi du har det friskt i minnet. En gang sa jeg setningen “jeg har vondt i stumpelumpen min” til en kollega. Om jeg ønsket at vakten min ikke varte i seks timer til? Det stemmer.

5) Du er nervøs og i stand til å si hva som helst. Jeg hoster daglig opp gullkorn som “Jeg har aldri tenkt over neglene vokser ut av huden”. Gjerne med synkende selvsikkerhet i stemmen.

6) Maslows behovspyramide går ut på at grunnleggende behov må være på plass før du kan sette pris på mer luksuriøse behov. For eksempel spiller det ingen rolle hvor mye 4G du har igjen om du ikke har strøm på telefonen; eller det spiller ingen rolle at du akkurat har fått lønn på konto om du må skikkelig på do. Følgende er faktorer som kan gjøre at du ikke opptrer udelt engasjerende under en kveld med Netflix & chill: Du må på do. Du innser at du har store svettemerker under armene. Du er snufsete og livredd for at han skal kysse deg midt på snørret. Du er sulten. Du har vondt i magen.

Så hvordan skal vi da tolke meningen bak ord og utsagn, i denne jungelen av feilkilder? Hvordan skal man vite når noen egentlig mener det de sier, og når de bare var litt teite?

Det går ikke. Kommunikasjon er vanskelig. Snakk heller med en katt. Lykke til.