Det er den klassiske historien om at man får noe til helt til man skal vise det frem. Etter å ha lagt ut i det lange og det lengre om den fantastiske sommeren “her oppe” og hvor nydelig Lofot-fjellene rammer inn sjøen, gledet jeg meg til å vise frem Tranøy for mine første gjester. Min bror og konen hans skulle innom Bodø, så jeg overtalte dem til å ta turen oppom siden Tranøy ikke er så langt unna (fire timer med buss).

Det startet med litt vind. Så lett regn. Men slikt er man vant til som bergenser. Problemet kom med tåken. Det slo meg plutselig at Tranøy ser ut som et hvilket som helst annet sted når man ikke lenger kan se den snøkledde fjellkjeden. (Liten overdrivelse, det er selvfølgelig alltid fint her.) Jeg har lært at jeg ikke er noen god guide. Det, sammen med alt regnet,  fikk begeret til å renne over, og vi brukte heller resten av dagen på å sitte i loftsleiligheten og spille jatzy og spise jordbær.

Nå gleder jeg meg til jeg klarer å lure noen andre hit; DA skal jeg sørge for fint vær. Og jordbær, sånn i tilfelle.