Sommeren har plutselig inntatt Tranøy. Det inkluderer myggsvermer (jeg er oppe i 21 myggstikk), solemuligheter døgnet rundt og en bakeovn av et hotell. Dette skjer tydeligvis ikke så ofte her oppe, så i går fikk jeg streng beskjed om å ta kvelden fri. Jeg hadde allerede jobbet syv timer den dagen og valgte å holde igjen den ikke-eksisterende protesteringen jeg ikke hadde tenkt å komme med.

Jeg hadde tidligere på dagen fått utdelt en sykkel til låns for hele sommeren. Den er blå og har kurv. Så da kunne jeg ikke annet enn å sette meg på den og trø sørover. Når jeg sier “kunne ikke” mener jeg det bokstavelig, det er nemlig kun én vei til/fra Tranøy. Etter 20 minutter sykling fant jeg et nydelig sted hvor jeg slo meg ned med store ambisjoner om å lese fransk. Men stedets idylliske vakkerhet og alt det der gjorde at jeg ble sittende og bare ha det herlig. Bildet viser utsikten jeg hadde over fjorden, men slikt må bare oppleves.

Etter en stund bestemte jeg meg for å sykle videre, jeg husket noen små skogsvann fra dagen jeg reiste ut til Tranøy. Sykling ble til mer sykling, men solen sto jo fortsatt høyt (noe den har gjort i en måned eller to) så jeg så ikke vitsen med å snu. Akkurat da hadde bestemt meg for at nok var nok, kom det noen gutter (på min egen alder, jeg trodde ikke slikt ikke eksisterte her) syklende mot meg, med noe magisk hengende på styret. Sparposer. Jeg var altså ikke langt fra Oppeid, sentrum i kommunen. Min første og eneste tanke som slo meg var at Spar selger vaniljeyoghurt. Dette er en helt egen historie, men kort sagt er avhengig og Nærbutikken selger kun Yoghurt naturell. Så jeg trødde og trødde. Og trødde og trødde. Oppeid var visst ikke så nær allikevel. Da jeg kom frem til en åpen butikk, og fikk kjøpt meg min kjære yoghurt, så jeg på skiltet at jeg hadde syklet 14 km. Nesten tre mil for å kjøpe yoghurt. Tine burde gitt meg medalje. Eller laget en reklamefilm av historien min.

Jeg syklet tilbake til det idyllisk vakre stedet mitt og dyppet eplebiter i vaniljeyoghurt og var lykkelig. På veien måtte jeg selvfølgelig pynte kurven på sykkelen, jeg er tross alt på landet.

Dagens lærdom: Føttene har ikke godt av å sykle tre mil i flopp-flopps.