Da er det på tide å fortsette min lille beretning om Lofoten. (Spoileralert: Ikke forvent noe mer fornuftig enn sist.)

Siste halvdel av dag 2: Henningsvær -> Sigerfjord.

Vi kjørte til Sigerfjord i ett strekk, lite spennene skjedde på den timen. Lofotfjellene lå bak oss, og radioen skurret høyere enn musikken den prøvde å sende. Heldigvis er vi begge fantastiske sangere og sørget for at bilen alltid var fylt av vakker musikk. Sigerfjord er et stort og urbant sted (sammenlignet med Tranøy), og hjemstedet til Kristine. Vi ble tatt imot som kongelige av familien hennes, og levde det gode liv på deres grillmat og myke senger. Dette er en familie som har bygget en ekstra terrasse
30 meter bortenfor huset, siden formiddagssolen ikke når hovedterrassen deres. Luksus = lykke! Kvelden/natten brukte vi på å se Stolthet og Fordommer mens vi sukket over mr Darcy. (Slapp av gutter, og det er helt normalt å ikke forstå den setningen.)

Dag 3: Vi dro inn til Sortland for en vill shoppingøkt. Ruset av nok en storbyopplevelse lot jeg kortet mitt gå varmt på både en mascara og en kule-is! Puh, det blir lenge til neste gang. På toalettet på kjøpesenteret var det tagget på døren, slik det så ofte er.
Dotagging i Oslo: “For en heftig natt, ring *** ** ***”
Dotagging på Sortland: “Takk for lånet!”

Denne dagen var vi ikke like tidlig ute til fergen,  og trengte kun å vente en time.

Så til slutt, det jeg har latt være å skrive om hele tiden:

• Ja, Lofoten er et himmelsk paradis av et eventyr.
• Ja, fjellene og sandstrendene skaper en uvirkelig stemning av å ikke være i Norge.
• Ja, de er virkelig glad i å tørke fisken sin i Lofoten.