Ingenting slår å løpe rundt i Oslo uten mål og mening. Men noe som er nesten like gøy, er å ha penger til å betale husleien.
Jeg har allerede fått meg jobb på et teater. (I garderoben altså, ikke på scenen.) Det er en skikkelig jobb med kontrakt, opplæring i brannrutiner og ferdiglaget vaktliste ut året. Kontrasten til baren jeg prøvejobbet på i går er derfor stor. Jeg velger å ikke skrive navnet på stedet, slik at jeg uhemmet kan legge ut om alle detaljer uten dårlig samvittighet.
Jeg visste på forhånd at jeg skulle jobbe en kveld/ natt uten lønn for at de skulle se om jeg var noe tess. (Slikt går man kun med på når man ikke har råd til å være kresen.) Jeg hadde også blitt advart om at stedet var dodgy. Pytt pytt, tenkte Linn.
Jeg kom usedvanlig fort inn i jobben. Det var jam night og klientellet besto av ca 40 eldre menn og to-tre damer, så det gikk mest av cosmopolitan. Nei vent, øl var det. Å bestille øl er en svært enkel sak, og på slutten av kvelden hadde jeg vært borti de fleste måtene man kan signalisere at man skal ha en halvliter. Noen eksempler: Én finger opp, et nikk, ett eller to bank i disken med bankkortet, et ekstra langt blikk eller å komme bort til disken med et halvtomt glass.
Jeg ble svært godt tatt imot av gjestene. Alle hilste på meg og lærte navnet mitt raskt, de fleste ønsket meg velkommen til baren på min første dag. Nå er jeg kanskje en smule overkritisk, men henger man kanskje litt for mye i baren om man sikkert kan vite at det er noens første dag?
Sitat fra en gjest: “Stamgjestene her er gale, men harmløse.”
En av gjestene syntes det var ekstra artig at jeg heter Linn, ettersom datteren hans heter det samme. Han brukte derfor kvelden på å fortelle dette til alle som var i nærheten, med mye entusiasme og glede. Da jeg dro for kvelden gav han meg en klem og kalte meg Line…
“Det er fra fulle folk og barn man får høre sannheten” sies det. Sannheten er at jeg ligner en same. Og at jeg høres svensk ut.
Jeg klarte meg helt utrolig bra, virkelig. De fulle gjestene var helt enig. Likevel ville sjefen se meg prøvejobbe én kveld til. Først snakket han om å vurdere meg etter neste kveld, men på slutten av kvelden sa han at jeg selvfølgelig skulle få meg faste vakter der. Etter en prøvekveld til. Greit, jeg vil virkelig ha en jobb. Med det er litt småsurt å jobbe en hel natt og gå hjem med kun 150 kr i tips mer enn én gang. Tipsen er forresten gull verdt, ettersom timelønnen er på 110 kr. Tips inkludert kan timelønnen ligge på det dobbelte.
Nå kommer sjokket: Jeg likte meg virkelig godt der. (Man vender seg til mannen som drikker en hel halvliter i baren mens han stirrer på deg.) Jeg ble nesten varm innvendig av alle som tok meg i hånden og ønsket meg tilbake da jeg dro. Kvelden var rett og slett moro, og jeg kan egentlig tenke meg å jobbe der flere ganger. Selv om det vil si at jeg dette året får meg en ni-til-fire-jobb, på feil side av døgnet. Alle må vel prøve en dodgy arbeidsplass en gang..?
linnpette.com 
Dette høres jo kjempegøy ut, du-som-fra-nå-av-heter-Line!
Har du lyst til å jobbe begge steder, eller blir det kun teater siden du allerede har fått kontrakt der?
Fun fact: “rastal” er merket på de som produserer glassene. Ikke “1/2 liter” på *kremt*isk. Det fant jeg ut da jeg endelig så et halvliterglass og hadde internett tilgjengelig samtidig, altså nå.
Teateret er kun 1-2 kvelder i uken, så jeg trenger en annen jobb i tillegg.
Jeg falt av på fun facten. Hvor står det at de som produserer heter “1/2 liter”? =P
Helge har lenge trodd at ‘rastal’ er ett eller annet fancy begrep for halvliter. Til han så et glass på en halv liter det sto noe annet på.
Gratulerer med jobber! 🙂 høres ut som stamkunder er mye koseligere enn spanjoler som vil ha sherwezza i take-away pappkrus.
Hahaaa! Jeg ler her jeg sitter! Kan jo være koselige de også da? Kan se for meg blikket ditt når de spør ^^
Åh gud! Hahaheh, fortsett å skriv ! Jeg leeer, hver gang tilogmed! Lykke til med jobbene : D
Jeg RØDMER! You know I like it ^^ Takktakk, jeg gleder meg til å se hvordan det går =P