Jeg har alltid likt å gjøre alt. Som tolvåring løp jeg fra drill til speider til dans til turn, gjerne alt på samme dag. I en alder av seksten løp jeg fortsatt, men da som instruktør/leder i de samme tingene. Noen år senere satt jeg i så mange utvalg og styrer at jeg aldri klarte å holde oversikt lenger enn tre dager frem i tid. Nå, i en alder av tjueen… Vel, i dag var jeg på både biblioteket og postkontoret.

Det er ingen hemmelighet at jeg har laget meg en profil på Sukker. Det er jo litt morsomt å flørte med folk man aldri kommer til å møte. Men for noen dager siden var det en som litt forvirret lurte på hva jeg egentlig driver med på formiddagen. Han mente livet mitt minnet om farfarens. Sitat: “Fra profilen din virker det mest som om du er pensjonert.” Det er når fremmede på datingsider sammenligner livet ditt med bingospillende besteforeldre at varsellampene begynner å blinke.

Til mitt forsvar har jeg faktisk en jobb. Det er bare at det at det er en kveldsjobb. Én gang i uken. Jeg vil jo ha en jobb til, men noen vil kanskje dra det så langt som å si at jeg er ørlite kresen. Jeg velger å kalle meg en sterk kvinne som vet hva hun vil ha. Så jeg leter. Og leter. Og leter.

Nav.no kan tilby meg (å søke på) jobber som “Landrådgiver for Afghanistan”, “Senior økonomikonsulent”, “Sjåfør klasse C med erfaring” og “Project Manager”. Sistnevnte finnes det uhorvelig mange stillinger av, men ingen sier nøyaktig hva jobben går ut på. Mystisk = spennende, men jeg har likevel valgt å hoppe over de annonsene.

Jeg pleier å si at jeg snart gir opp og stiller meg på Karl Johan for å skrape sammen litt penger. Jeg må nå presisere at jeg da snakker om å spraye meg med gullmaling og bukke til de som slipper penger i en hatt, ikke stå på stand for omega-3-kapsler.

Men nå har jeg endelig oppdaget en jobb som tydeligvis passer meg perfekt. Haugerud Bingo søker nemlig en ny bingovert…