Jeg har aldri likt unger. Unger er skitne, de veiver ukontrollert/kontrollert med armene og det er ikke mulig å forstå hva de sier. (De sier ikke noe annet enn “se på meg” uansett.)

Jeg blunket, og nå tilbringer jeg plutselig  ni timer hver dag med treåringer. Ikke spør meg hvordan det skjedde. Disse ungene er også skitne, de veiver både kontrollert og ukontrollert med armene, og de vil alltid vise meg hva de klarer. (“LIIIIIIIIIIIIIIIIIIIINN. SE PÅ MEG NÅ DAAAAAAAAAAAA”) Men samtidig er det noe faretruene som har skjedd. Jeg tar meg selv i å snakke om disse byltene så fort anledningen byr seg. Og det er interessant hvor ofte folk innbyr til småbarnsprat.

• I kassen på Rema: “Det blir akkurat hundre kroner.” “Ååååh, vet du at Petter kan telle til hundre?”
• På byen: “Hei. Jeg heter  Jonas.” “Ååååh, det er jo nesten det samme som en i barnehagen heter. Han heter Leif.”
• Lunsj med en venninne. Hun bestiller salat. “Ååååh Erik er så søt når han kaster salaten overalt” (Det samme gjelder forresten ikke med suppe)

Om andre snakker om sine unger går jeg selvfølgelig lei etter en kvart setning. Jeg hadde nok også sovnet av å høre meg selv snakke.

For noen dager siden ville noen av ungene at jeg skulle lese høyt fra en bok de hadde funnet. Jeg åpnet den og begynte å lese uten å få med meg nøyaktig hva boken handlet om. Det var en faktabok om maur. Den åpnet med at de paret seg, fortsatte med at de spise hverandres vinger, drepte barna som var til overs og skiftet kjønn fire ganger. Hvordan den sluttet vet jeg ikke, for da tok jeg en sjefsavgjørelse og fant frem Kardemomme By.

Man sier at man blir bedre kjent med selv selv når man er rundt unger. (Man sier ikke det? Vel, jeg sier det nå.) Det jeg har lært om meg selv den siste tiden er at jeg har en merkelig tann. Det forteller nemlig ungene meg fire ganger daglig. Jeg har også lært at jeg går med en Bergans-jakke. De eldste ungene kan lese. Jeg har lært at unger ikke bryr seg om sangstemmen sprekker. Og at jeg har en sangstemme som sprekker. Jeg har lært at jeg innehar evnen til å få unger til å slutte å grine. Og at om de ikke slutter å grine iløpet av 30 sekunder vil jeg slå dem. Heldigvis har jeg også lært at viljestyrken min holder.