«Alle» jenter drømmer om å få oppleve en kjærlighetshistorie ut av denne verden. Filmen snurrer, og der sitter vi, fremoverlent med store øyne mens sikkelet drypper, og roper ut at det, det, er det vi ønsker oss. Riddere og drager og magi og gjerne litt sang. Han skal ha sjarm, Og akk, la det være eventyrlig romantikk.

Greit, jeg forstår ønsket om at en verdensberømt skuespiller skal se deg inn i øynene og si «I’m also just a girl, standing in front of a boy, asking him to love her», men sannheten er at de fleste eventyr er rett ut suspekte.

a) Hvilken oppegående person ville valgt mannen med sleik og truse utenpå busken, framfor den suksessrike journalisten?

b) Er det virkelig romantisk at den maskedekkede mannen fører deg ned i en hule hvor det står en dukkekopi av deg med brudekjole på?

c) Ville du fortsatt å spise spaghettisnoren om en annen slurpet i seg andre enden?

d) Mr Dreamy klatrer på håret ditt, som du ikke har vasket på flere år?

e) Han glitrer i solskinn?

f) «Hun er fisk fra livet og ned, men vår kjærlighet overkommer slike bagateller»

La eventyr være eventyr, en helt vanlig mann passer meg egentlig ganske bra. (Utenom Batman da, han er jaggu ikke så verst!)