Ingenting er som en gammeldags påske på fjellet. Familie, brettspill, krim og lyden av angry birds fra pappas Ipad. Og kryssord så klart. En venninne skrøt over å ha gjort ferdig et veldig vanskelig kryssord. Vi måtte sammenligne vanskelighetsgrad, og kom frem til at jeg muligens ikke burde være for stolt over kryssordene jeg hadde kommet meg gjennom. Mens hun fikk spørsmål om Neptuns måner, marrokanske landsbyer og det hittil ukjente klesplagget «stola», måtte jeg finne «syv dager» på tre bokstaver og «jentefarge» på fire. Til mitt forsvar sto det at det var kryssord for voksne.

Jeg har ikke feiret påske på hytten etter at mine foreldre fikk seg hund. (Den er svart og stor, ikke spør meg om rasen). Å gå på tur med hund var en ny opplevelse, både på godt og ondt. På den kjipe siden måtte hele følge stoppe hvert sjette minutt når en annen hund dukket opp. Mens hundene løp rundt og var lykkelige/prøvde å drepe hverandre, hadde eierne den obligatoriske samtalen der de fortalte hverandre rase, alder, kjønn, hvor deilig det var for hunden å være på fjellet, og hvor forelsket hunden var i nabohunden. Sistnevnte var en morsom historie kun de fire første gangene den ble fortalt.
På den gode siden var det ikke lenger jeg som krevde pause hvert sjette minutt. Var jeg i ekstra godt humør laget jeg en oppgitt mine og latet som at jeg var irritert over at vi hele tiden må stoppe.

Radioen sto på P1 hele påsken gjennom. Det vekket gode minner fra en svunnen tid, noe som førte til at jeg gikk rundt som en nostaligsk idiot og oppførte meg som en seksåring. Påskelabyrinten på P1 er en slager, som vi fikk med oss hver morgen. Spørsmålet vi måtte stille oss var alltid “Hvem er disse folkene som ringer inn egentlig?!”. Programlederen gjør enn hederlig innsats for å lede deltakerne på riktig vei, men de innbiller seg at de vet bedre enn han som sitter på fasiten. “Vi skal nok til Minnesota”, “er du helt sikker på det? Husk at Nilen renner gjennom en litt annen verdensdel…”, “Joda, vi skal til Minnesota”. “Hva med Tut-Ankh-Amon? Hvor var det faraoene levde, Sigrunn?” “Nei, jeg er 120 % sikker altså. Vi skal til Minnesota!” “Greit da, hvis du insisterer. Det var dessverre feil, vi skulle til Kairo.” Det er selvfølgelig også virkelig flinke deltakere med, med det er så tydelig at de sitter på google at det nesten er pinlig.

En dag bestemte vi oss for å leie akebrett og ake i trekket. Da vi kom frem fant vi ut at de hadde stengt kjelkekjøringen for sesongen, grunnet snømangel. Vi ble enige om å ta en tur på langrennskiene vi hadde med isteden, noe jeg synes var en super idé ettersom jeg elsker å gå på langrenn. (Jeg glemmer forresten ofte at sarkasme og blogg er en dårlig kombinasjon. Vet ikke hvorfor jeg kom på det akkurat nå). Halve turen gikk vi rett oppover en slalombakke, halve turen ble jeg forbikjørt av åtteåringer nedover. Hele turen klaget jeg.

Oppsummering av årets påske:

• Antall kryssord påbegynt: 14
• Antall kryssord fullført: 2
• Antall kryssord fullført uten hjelp: 0
• Antall timer med brettspill: 10
• Antall timer på facebook: 0,25
• Antall timer på facebook da jeg kom hjem, for å gjøre opp for lite tid på facebook: Er der fortsatt