Plan for torsdag 25. juni: 

1) Spise
2) Drikke kaffe
3) Tørke bort fuktighetskrem fra innsiden av kofferten (har fortsatt ikke funnet ut hvordan innholdet kom seg ut av flasken som var helt inntakt og lukket etter flyturen. Flaskeeksplosjoner forblir et av livets store mysterier.)
4) Søke jobb.

I morgen skal jeg stryke punkt 3, men ellers følge samme kjøreplan.

“Jeg skal gjøre yoga på stranden, danse tango i solnedgangen og lære meg å holde planter i live.”

Dette er livet mitt nå. Studiene er ferdig, og for to dager siden landet jeg i Sydney for det obligatoriske “neste kapittelet”. Herfra skal jeg ta det som det kommer. For første gang på fire år har jeg ingenting hengende over meg. Ikke ett møte må planlegges, ingen pensumbøker burde vært lest, og ikke løper jeg fra én ting til en annen. Det neste som står oppført i kalenderen min er en forfatterkveld 16. juli, som jeg vurderer å gå på. Det neste etter det er et bryllup i oktober.

Planen min for dette kapittelet er å lære meg å slappe av. Jeg skal gjøre yoga på stranden, danse tango i solnedgangen og lære meg å holde planter i live. Alt mens jeg puster med nesen og finner min indre zen.

Men.
Jeg er en flink pike, og jeg elsker velplanleggede dager med en perfekt balanse av jobbing, trening, møter og sosialt. Jeg går aldri ut døren uten kalenderen min, en tung gullbok med mønster utenpå og fargekoding inni. Fridager er til for å fylles, og bussturer er til for å få oversikt over dagen. Jeg hater hvilepuls.

“Jeg hater hvilepuls.”

Og nå sitter jeg her, etter å ha spist frokost og lunsj, drukket to kopper kaffe og rengjort kofferten (inkludert alle klærne som var blitt offer for den mystiske fuktighetskremen). Jobbsøkingen er også igang. Klokken er bare 13.05. GAAAAAH!

Ny plan.
Yoga, tango og planter forblir en del av planen, men den skal også inneholde swing, surfing, lære fransk, pannekakesøndager, 1-2 styreverv, ukentlig postkortskriving, boklesing, klesredesigning, ballettseeing, jazzdansing og frisbee. Alt fargekodet og fordelt på ukedagene, mens jeg puster med åpen munn og ser de fine plastblomstene trives i vinduskarmen. Zen suger.