De fleste nyutdannede sliter med å finne relevant arbeid. Jeg har tre gode tips for å gjøre søkingen lettere: 1) Bruk kontaktene du har opparbeidet deg, 2) bygg opp en spesialisering innen fagfeltet, 3) og vær villig til å flytte. Disse tre tipsene har jeg ikke fulgt selv.

1) Da jeg flyttet til Sydney reiste jeg fra alle kontaktene mine. 2) Mine spesialiseringer er norske medier, norsk reiseliv og norsk språk. 3) Flytte har jeg gjort, da. (Men ikke for en jobb.) Visumet mitt er designet for turister som vil jobbe mens de reiser, og har en begrensning på seks måneder i samme jobb. Det tok meg to uker å innse at permanente jobber er en no-go for meg. Det tok meg kun et halvt minutt å innse at ekspertisen min er ubrukelig. Det stopper meg likevel ikke fra å med jevne mellomrom lete etter jobber som inneholder “norwegian” eller “norway”. Man vet jo aldri, kanskje noen leter etter en nordmann med gode communications skills. (Noen gjorde faktisk det, første midlertidige jobb i boks). Jeg leter fortsatt etter et australsk reisebyrå som spesialiserer seg i ferier i Vest- og Midt-Norge.

“Jo mer AMAZING ATTITUDE du må ha, jo større er sannsynligheten for at du skal stå på et gatehjørne og selge omega-3.”

Dette er de fire stadiene av å søke på jobber i Australia:

1 – Lete)
Jeg har lært meg den australske jobbannonsediskursen. Den følger i stor grad de samme reglene som jobbannonser på FINN.no. Jo mer AMAZING ATTITUDE du må ha, jo større er sannsynligheten for at du skal stå på et gatehjørne og selge omega-3. Jo mer utydelig det er hva jobben går ut på, jo sikrere er du på at jobben kan forklares med én setning.

2 – Søke)
Å søke på jobber i australia er en ny verden. Søknadene skal inneholde et “cover letter” som gir svar på 5-15 spørsmål de stiller i utlysningen. Eksempel: “Provide an example of where you have supported a project or policy and how you positively contributed to the various stages in its development. What steps did you follow, and what results were you able to achieve?” Hadde jeg fått det spørsmålet på en eksamen hadde jeg smeltet sammen til en haug på gulvet og hulket stille til jeg ble båret ut av rommet. Nå er dette hverdagen min.

“du fikk, som du sikkert allerede har skjønt, ikke jobben. Men hils på Jan-Tore, den dyktige karen som nådde helt opp. Vi ønsker Jan-Tore lykke til.”

3 – Tilbakemelding)
Som oftest får man aldri avslag på søknaden. Isteden hører man aldri noe, og må bare håpe at søknaden faktisk ble lest. Sånn er det jo også i Norge, og sikkert i de fleste andre land. The silent treatment blir sett på som dårlig skikk og feighet i datingverden, men i forholdet mellom arbeidsgiver og håpefull søker er det visst normen. Vil man vite sikkert, må man ringe et sentralbord og få avslag av en ille berørt ansatt. Men noen ganger er stillheten å foretrekke fremfor de “originale” avslagsbrevene som kan bli sendt ut for å motivere(?) søkerne. Hvem sin idé var det å være så intenst ærlig at de sier rett ut at de hadde funnet “riktig person” lenge før de mottok søknaden din? Eller å sende et hyggelig “du fikk, som du sikkert allerede har skjønt, ikke jobben. Men hils på Jan-Tore, den dyktige karen som nådde helt opp. Vi ønsker Jan-Tore lykke til.” Om de ikke har nok ressurser til å sende ut standardiserte avslagsbrev etter at intervjurunde 1 er gjennomført, har jeg et tips: Husker du meg som trengte en jobb?

“For en uke siden var søknaden faktisk veldig god, dette mølet uten sammenheng kan ikke være min tekst.”

4 – Tilfeldigvis lese gjennom en søknad du sendte inn forrige uke)
Dette er en felle. Jeg vedder leiligheten min på at noen sniker seg inn i PCen min og redigerer innsendte søknader for å bryte ned selvtilliten min. For en uke siden var søknaden faktisk veldig god, dette mølet uten sammenheng (og med fire stavefeil) kan ikke være min tekst. Aldri les gjennom gamle søknader, om du ikke virkelig må.